Olaug Salthe:
I den første artikkelen skrev jeg om hvordan jeg jobber med en arbeidstegning til gjenskapingen av Bildentekstilet. Jeg har i vinter jobbet mye med fargene på garnet som skal brukes i arbeidet. Hege Dagestad er fargeren i prosjektet. Hun har mye kunnskaper om plantefarging og ikke minst erfaring med å farge. Imidlertid er det jeg i samarbeid med styringsgruppa og referansegruppa som skal velge ut fargene som skal benyttes. «Alle plantefarger passer sammen.» Det er et utsagn jeg ofte får som en replikk når jeg forteller om hvor vanskelig det er å velge nyanser av gult, rødt, grønt og blått. Til en viss grad er jeg enig med det utsagnet.
Ole Worm beskrev i 1643 fargene på det originale Bildentekstilet; blått bunnstoff og broderier i hvitt, svart, rødt, gult og grønt. Ullgarnet skal farges med plantefarger som vi tror de benyttet på Hadeland på slutten av 1100-tallet. Til hvitt og svart bruker vi de naturlige fargene fra spælsauene. Det svarte vil endre seg mot brunt av lyset om noen år. Det vil ta tid da rommet tekstilet skal henge i er lite eksponert for sollys.
Tidlig i prosessen ble fargen til bunntekstilet valgt. Vi drøftet om garnet eller selve stoffet skulle farges, begge deler er mulig. Det er størst sjanser å få et godt resultat ved å farge garnet, evt. litt ujevnheter i fargeprosessen vil kunne gi fine meleringer i stoffet. En stor mengde ullstoff vil kreve et stort kar til å farge i og det er en fysisk tung og varm prosess. «Bretter» i stoffet vil kunne bli til skjolder. Vi valgte å farge spælsaugarnet. Men skulle Hege farge med vaid eller i indigo? Indigo er en plantefarge som gir flotte blåfarger. Planter fra Asia og Afrika gir de mest intense blåfargene. Vaid er en plante i indigofamilien som kan vokse i Nord-Europa. Den gir også blåfarge, men den har mindre fargestoff i hver plante enn de asiatiske og afrikanske slektningene. Vi valgte å farge med vaid. Der er vi sikre på at hadelendingene hadde den til rådighet i tidlig middelalder. Teoretisk hadde de trolig tilgang til asiatisk indigo da vikingene på det tidspunktet hadde etablert handelsveier mellom Norden og Istanbul. Det var litt av en jobb for Hege å farge garnet som krevde mye fargestoff. Prøver av farget garn ble sendt til England til lystesting og fikk god score der. Ullstoffet fikk en flott blåfarge! Gro Elisabeth Lyngstad, Grinakervev, vevde bunnstoffet for hånd på flatvev.
Til de andre fargene, rødt, gult og grønt, valgte Hege å farge med planter som erfaringsmessig gir garn farge som tåler lys godt. Rødt farget med krapp. Gult farget med reseda og grønt farget med reseda og indigo. Men plantene kan gi så mange nyanser! Hege prøvefarget ullgarn i mange nyanser av garnet, en hel fargesirkel av flotte farger. Nye valg måtte tas. Jeg valgte ut ni garnprøver i nyanser av rødt, gult og grønt. Prøvene ble til et «lappeteppe» som jeg broderte i dobbelt leggsøm på det blå bunnstoffet. Jeg broderte firkanter i hver av nyansene, men også firkanter ved å blande nyanser/farger (fig.).
De endelige fargene er nå valgt i samarbeid: to nyanser av grønt, gult og rødt. Dessuten skal noe tynt garn farges mørkt til konturer. Ved vurdering av fargene til broderigarnet, la vi vekt på fargens egenkontrast, lyshetskontrasten, og komplementærkontrasten opp mot det blå bunntekstilet. Den grønne fargen skal ikke ligge for tett til det blå mht lyshetskontrasten. Grønnfargen skal heller ikke være «stikkende» (eplegrønn) samtidig ikke være blass. Det ble lite drøfting rundt rødfargene, de to som er valgt ut har gode «spenn» og harmonerer godt til et blå. Den gule fargen ble også vurdert opp nøye til bunnstoffet. Nyansene skal være ikke for syrlige, samtidig ikke blasse og dype nok uten å framstå som en rødtone. Det trengs konturfarge i tynt garn i tillegg til det allerede spunnede, sauesvarte garnet, gjerne i både grønt og rødbrunt/brunt. Fargeprøver blir ikke sendt til lystesting da Hege skal bruke erfaringsmessige svært gode fargepigmenter som tåler lys over tid (reseda, krapp og indigo). Nå starter Hege fargingen av det verdifulle spælsaugarnet spunnet med håndtegn av Guri Snellingen!
Fargevalgene har tatt tid. Det er umulig å gjøre slike valg digitalt. Fargeprøver er blitt sendt fram og tilbake flere ganger i Posten da vi nå i vår ikke har kunnet samarbeide som mye som ønskelig ved nærvær. Jeg er spent på resultatet av fargingen. Ulik ull «tar farge» ulikt, og jeg er forberedt på at fargenyansene til det håndspunnede spælsaugarnet blir litt annerledes enn garnet som jeg broderte fargeprøvene med.
