Hege Dagestad
For å lage grønne farger ved plantefarging starter man først med å farge blått.
Blåfarging skiller seg fra vanlig plantefarging, da fargestoffet ikke er vannløselig og må gjennom en kjemisk prosess for å gjøre fargestoffet tilgjengelig, dette kalles kypefarging.
Denne prosessen skiller seg også ut, ved at man i stedet for å varmebehandle garnet lenge, foretar flere, forholdsvis korte dypp. Garnet må luftes mellom dyppene for at oksygenet kan komme til og inngå i den kjemiske prosessen som gir blått.
Man bør unngå for kraftig blåfarge, som vil «slå i hjel» fargene man har planlagt, der man ønsker å farge over det blå senere.
Fargekypen kontrolleres før bruk
Valg av farger
I forkant hadde jeg lage en fargesirkel der to grønnfarger ble plukket ut av brodør og referansegruppens medlemmer.
Bakgrunnsfargen var to forskjellige, forholdsvis lyse blåfarger, som var overfarget med Fargereseda, som gir gult. Fargesirkelen med fargeprøver var basert på to forskjellige garntyper med ubleket garn.
Målet mitt var derfor først å få frem omtrent de to blåfargene som var brukt for å få frem ønsket grønnfarge, for å ha som utgangspunkt før overfarging med gult.
Når man sammenlikner garn må man ta høyde for at vått garn er mye mørkere enn tørket garn, derfor ble det blå garnet som var utgangspunktet for ønsket grønnfarge, lagt i vann, før jeg startet arbeidet med å farge det håndspunnede garnet blått.
Fuktet blått garn
Håndspunnet garn
Det håndspunnede garnet var forholdsvis mye mørkere enn mine garnprøver i fargesirkelen, noe som jeg fryktet ville påvirke fargingen, hvilket det også gjorde. Siden det håndspunnede garnet ikke var så klart og lyst, fikk det ved blåfarging et svært tungt uttrykk, noe som gjorde at jeg fryktet at det kunne bli en veldig mørk og tung grønnfarge. Likevel måtte jeg sørge for nok antall dypp til en bra holdbarhet og valgte å bruke tynnere fargekype. For å være sikker på at den tynne fargekypen faktisk ga fra seg blåfarge, partestet jeg mot vanlig, ubleket garnprøve ved hvert dypp.
Jeg sa meg fornøyd når jeg hadde oppnådd noe som tilnærmet kunne likne på utgangsprøven. Siden det var tre forskjellige «fargenyanser» på det håndspunede garnet kunne naturlig nok ikke alle bli like, særlig ikke det med mest grått i seg. Farger man grått garn vil fargen ofte bli mindre klar men mer dyp, en vakker effekt, men å sammenlikne lyst ubleket/hvitt garn med grått garn blir som å sammenlikne epler og pærer.
Grått garn gir et tyngre uttrykk sammenliknet med klare farger fra ubleket hvitt.
Overfarging med gult
Da jeg skulle overfarge det blå garnet i gul fargesuppe, forventet jeg som nevnt tidligere, at fargen kunne bli litt tung grønn, i beste fall lys militærgrønn, men ganske raskt så jeg at det ikke var tilfellet.
Det blåfargede garnet som jeg farget i den gule fargesuppen trakk til seg gulfargen meget raskt, og ble atskillig skarpere på fargen enn både det som var forventet utifra garnet med mye grått i seg, og fargeprøven jeg hadde som mal. For å unngå enda skarpere farge måtte fargingen i den gule fargesuppa avbrytes og fortsette i rent, varmet vann. Fargeprosesser skal alltid gå ferdig tiden, for at man skal kunne regne dem som fullverdige. Dette er viktig i forbindelse med særlig holdbarheten på fargen.
forholdsvis skarpe grønnfarger
Heldigvis var fargen som kom frem nydelig, står bra til de andre fargene og er vakker og godt synlig mot den blå bunnen.
Grønnfarger mot det blå bunnstoffet