Fargeemnet
Røde farger får vi vanligvis fra krapprøtter, eller evt. maurerøtter, hvis vi ønsker å hente fargeemnet i norsk natur. Krapp er i maureslekta, men er enklere å få tak i, i den forstand at maurerøtter er forholdsvis små og må graves opp i sommerhalvåret, mens krapprøtter enkelt kan bestilles over nett.
Jeg valgte å bruke tyrkisk krapp, av mange regnet som den beste for å få de rødeste fargene, og som derfor også er enklest å få fatt i. Tyrkisk krapp byr på kraftig rødfarge uten det mest rustrøde eller orangerøde uttrykket
Fargesirkelen
Fargesirkelen ble bygget opp med rødfarger først og inneholdt en stor skala.
Det ble valgt ut en medium rød og en rød med svakt gulskjær, farger som var plukket ut av fargebadet på forskjellige trinn i prosessen.
Fargearbeidet
Den rødeste fargen var enkelt å reprodusere også på det håndspunnede garnet, fargeprosessen var direkte overførbar fra fargesirkel til broderigarn.
Fargen med svakt gulskjær var litt vanskeligere da den raskt ble for rød, til tross for samme prosess som på fargesrikelen med prøver. Her er det snakk om svært små nyanser, og plantefarging inneholder så mange variabler at det er vanskelig å reprodusere likt, eller vite akkurat hvorfor farger ikke blir like. Jeg tørket derfor det fargede garnet for å sammenlikn i tørr tilstand med malen og besluttet å gi broderigarnet en ekstrarunde i svak suppe av røsslyng.
Det var kun snakk om små og kanskje ubetydelige forbedringer, og jeg ville har varmen på rødfargen og kunne derfor ikke bruke Fargereseda som gir et litt syrlig preg. Røsslyng har ikke samme lysekthet, som f.eks. Fargereda, men siden fargen ikke skulle være bærende, kun gi en liten glød var det ikke avgjørende.
Prosessen ble fulgt nøye med mulighet for å avbryte fargebadet og fortsette i vannbad fargetimen ut.
Etter tørk var fargen helt perfekt og hadde fått den lille ekstra gløden jeg var ute etter.
