Turid Svarstad Flø..
Når man jobber med store prosjekt er det helt naturlig at det oppstå problemer underveis. Vi fikk problemer med bukling av bunnstoffet og forteller her om hvordan vi har gått fram for å løse problemet i fellesskap. Samtidig gir det oss innblikk i hvordan menneskene i middelalderen har hatt kunnskaper som vi ikke har i dag.
Ved gjenskapningen av Bildentekstilen har vi valgt å gjøre alle deler av prosessen grundig og så nært opp til slik vi tror det opprinnelige teppet kan ha sett ut. Det vil si at vi vever bunnstoffet for hånd fra grunnen av, spinner brodergarnet av ull fra gammelnorsk spælsau (villsau) og plantefarger alt garnet med planter som fantes i middelalderen.
Siden vi ikke har et opprinnelig teppe å gå ut fra, men bare en akvarell i liten størrelse og noen ord om at bunnstoffet var laget av blåfarget ull, var det naturlig å studere andre middelaldertepper fra samme tid for å hente kunnskap og inspirasjon. Forbildene våre har vært Bayeuxteppet, Høylandsteppet og Rønteppet.
Det har selvsagt gjort det vanskelig at vi ikke har eksakte opplysninger om tetthet i bunnstoff, struktur og brodergarntykkelse. Disse faktorene samt broderiteknikken har alltid stor innflytelse på hverandre og ofte må man justere noe når man gjør broderiforsøk. Det ble gjort utallige broderiforsøk, så hvorfor så vi ikke problemet tidligere?
Vi har funnet ut at grunnen sannsynligvis var at de første broderiforsøkene var små lapper, et løvehode, en del av en akantusranke, et menneskehode og lignende. Her er det for det meste brukt tynnere garn i disse små detaljene. Det var først når akantusranken i høyre felt ble brodert at buklingen på begge sider av den broderte formen oppstod for alvor.
Det er alltid nyttig å gå tilbake til de gamle teppene og studere disse når slike problemer oppstår. Jeg merket meg særlig noe ved broderiteknikken i Rønteppet som har fått stor betydning og delvis har løst problemet for oss.
De broderte flatene i større former er alltid oppdelt i mindre felt. Ikke bare er flatene relativt små innenfor en figur, men brodertrådene i disse skifter retning også. Først tenkte jeg at dette var rent dekorativt, men det er faktisk broderiteknisk smart å gjøre det på den måten. De vendepunktene man får på vrangen av stoffet i det første broderlaget av leggsømmen har lett for å spile ut bunnstoffet. Kommer det for mange slike vendepunkter ved siden av hverandre der man stikker nålen ned i stoffet og opp igjen like ved for å lage et dekkende trådlag på retten, kan bunnstoffet lett bukle seg. Dersom man snur på retningen på broderlagene kommer disse vendepunktene på ulike steder og man avlaster bunnstoffet.
Dersom man i tillegg justerer brodertråden i det første broderlaget til et tynnere garn, mener jeg vi har løst problemet.
Når slike problem oppstår har det innvirkning for alle bidragsytere som jobber med Bildentekstilen. Heldigvis er det et godt team som hjelper hverandre når noe uforutsett skjer. I dette tilfellet medførte det både at vi måtte spinne noe nytt garn, farge dette og ta opp broderi.
Det er aldri bortkastet å gjøre feil. Ved å studere de gamle teppene har vi funnet ut noe om menneskene som levde på 11-hundretallet. Vi har nå litt mer kunnskap om hvordan de løste tekniske problem under broderingen av leggsøm.
Ellers er det nå brodert en stor form, inndelt på den måten jeg har omtalt ovenfor. Denne figuren er hjorten, og her finnes det ingen bukling.