Olaug Salthe:
Vi kjenner til størrelsen på Bildentekstilet slik det var da teppet ble funnet i 1627. Ole Worm skrev i Monumenta Danica at Bildentekstilet var tre skjællandske alen bredt og en og en kvart alen høyt. Det vil si at det var ca 189 cm bredt og 82 cm høyt. Samtidig vet vi at teppet var fillete. Hvor stort det var originalt vet vi ikke. Prosjektgruppa tror at tekstilet var et antependium i Bilden kirke, et tøystykke som hang ned fra alterbordets framside. Størrelsen på Bildentekstilet harmonerer med middelalderaltere som vi kjenner til i Norge (Stige 2020). Med disse begrunnelsene vil jeg skape et teppe som har målene 189 x 82 cm. Bunntekstilet er vevd med en bredde på 82 cm.
Andre kirkelige tekstiler som har smykket ut norske middelalderkirker som vi kjenner til, har vært revler. En revle er en tekstilremse med dekor som er blitt hengt opp på veggen. Eksempler på det er: Høylandsteppet fra Trøndelag med en høyde på 44 cm og Rønteppet fra Valdres med en høyde på 64 cm. Baldisholteppet er også en del av en revle, har trolig vært 12 m langt og har en høyde på 118 cm.
Peder Alfsøns akvarell er utgangspunktet for min arbeidstegning for gjenskapingen av tekstilet. Bildet av akvarellen ble forstørret opp til en høyde på 80 cm i forkant av tegnearbeidet. Da jeg fikk gjort det, var det motiv for broderier som tilsa en bredde på teppet på 130 cm. Hva skal jeg gjøre med 60 x 80 cm flate uten broderier?
Motivene på Bildentekstilet er delt i to av en setning med runeskrift. Høyre motiv er en fabelaktig løve som er omkranset av en akantusranke. Motivet på denne siden framstår som helt. Venstre sides motiv består av mange figurer uten noen form for innramming. Har det vært flere figurerer? Er det denne siden som er revet i stykker? Vi vet ikke.
Problemet har jeg forsøkt å løse ved fire «eksperimenter». Først tegnet jeg teppet delt opp i tre deler. Høyre side forble som den var og fikk en tredjedel av plassen. På venstre side spredte jeg figurene ut over to tredjedeler av stoffet og runesetningen delte teppet i 2:1. Motivet på venstre side ble da helt ødelagt, det var ikke til å kjenne igjen! Den sirkulære spenningen mellom hesteekvipasjen, «fiskeren», hjorten, «flygende mann»/fuglen og hunden forsvant. Det samme gjorde forholdet mellom hjorten og ormen/ålen/slangen. De tre andre forslagene manipulerte jeg fram i et tegneprogram på datamaskinen. To av forslagene var å legge inn «luft» på midten, mellom runesetningen og motivene på både høyre og venstre side. Jeg prøvde ett med å flytte «alt» på venstre og høyre side. Det andre lot jeg det horisontale runeordet «stå igjen» ved runesetningen og flyttet resten av motivet på venstre side og motivet på høyre side. Det siste forslaget handlet om å la bildet «få luft» på både høyre og venstre side.
Det ble det siste alternativet som jeg fører videre på det gjenskapte Bildentekstilet. Det blir omtrent et like stort felt stående uten broderier på hver side. Denne løsningen harmonerer godt med vår forståelse av at Bildentekstilet har vært et antependium. Disse sidene uten broderier kunne ha blitt foldet over de to kortendene på alteret.
foto Olaug Salthe
