Turid Svarstad Flø
Løvehode på «svanehals»
Når vi ser på framstillingen av løven på Bildentekstilen har den ikke så mye til felles med en løve slik vi tenker oss den. Kjennetegn som tilsier at det er en løve er spesielt den lange halen med en haledusk som ligner på en bladform eller blomst. Vi må kunne si at løven har tydelige løveføtter med klør. Den lange halsen er dekorert med noe som ligner på fuglens fjørdrakt på venstre side. Denne dekoren har skjell-lignende form. I motsetning til alle de andre dyrene og menneskene i Bildentekstilen er løvens ansikt sett rett forfra. De andre har ansikt framstilt fra siden.
Jeg har tenkt å ta for meg nettopp et løveansikt og vise hele prosessen ved å studere ulike middelalderuttrykk, bearbeide og tilpasse dem slik at de kan passe inn å gi Bildenløven det uttrykket vi ønsker at den skal ha.
Det er ikke selvsagt at vi kan følge akvarellen fullt og helt. Denne er malt og forminsket, mens figurene i Bildentekstilen skal forstørres og omformes til broderi. Mange broderitekniske finesser kan ha forsvunnet på veien. De relativt få detaljene som akvarellen viser bør vi selvsagt ta hensyn til. Akvarellen sier oss at løveansiktet har manke, øyne med tydelige bryn, lang nese, bart og skjegg.
Første steg
Studier av 3 middelalder-løveansikter og studier av en naturtro løve til sammenligning.
Det første løvehodet er hentet Bayeuxteppet. Jeg synes det er en søt liten løve med hårtuster nedenfor ørene og tunga hengende ut av munnviken. Denne har ikke bart eller skjegg som løven i Bildenteppet og den har en rundere ansiktsform. Det er nesten så jeg mistenker at en katt kan ha vært forbildet.
Den andre skissen er en studie av et ansikt på en annen middelalderløve. Siden jeg ikke kjenner navnet på dette kunstverket har jeg kalt løven for «kineseren». Denne har skråsittende øyne, skrå øyebryn og nese, munn og skjegg og antydning til krøller i manken. Sammenligner vi med den naturtro løven finnes det likhetstrekk i ansiktsuttrykket.
Den siste av de tre middelalderløvene er «Sakshaugløven». Denne er uthogd i stein og er ganske stilisert i formen. Den har runde øyne, tydelige bryn, lang nese, bart, tunga ute og skjegg. Likheten med en naturlig løve er ikke direkte slående.
Andre steg
Her har jeg prøvd å bearbeide de tre middelalderløvehodene slik at de kan passe til Bildenløven. Vår løve skal ikke være en geipende løve med tunga ute. På grunn av at dette har vært et antependium er det en forutsetning. Alle disse tre løvene er broderbare og jeg har føyet til de element som skal være med. Jeg synes imidlertid at Bayeuexløven ikke er så bra med bart. Den har nesten litt for uskyldige øyne. Kanskje utgangspunktet var en løveunge. «Kineseren» kan brukes, men personlig synes jeg den bearbeidete «Sakshaugløven» passer best inn. Manken har bølgeform og ligner på skjellene på løvehalsen og uttrykk og ansiktsform har noe til felles med Bildenløven. Barten passer inn og vanlig munn er tegnet inn. Løven har fått hakeparti med skjegg.
Dersom dette ikke skulle bli det endelige resultatet er det uansett et steg på veien for å komme fram til et resultat. Det er en del av prosessen fram mot målet.