Olaug Salthe:
Det er Hammerjubileum på Hadeland i år. Det er 300 år siden Christopher B. Hammer ble født i prestegården på Granavollen. Han studerte ved København Universitet i to perioder mellom 1738 og 1750, bl.a. teologi, jus, språk og naturvitenskap. Fra 1553 og til sin død i 1804 bodde han i Gran.
I anledning av jubiléet har jeg lest Sogne-Beskrivelse over Hadeland udi Aggershuus Stift som ble gitt ut som Årbok for Hadeland 2000. Hammer skrev den i 1780-årene. Boka handler om alt mulig, til og med Bildentekstilet.
I teksten, paragraf 31, skriver han om Bildenkapellet. Hammer siterer fra Ole Worms bok Monumentum Danica (1643) og forteller at alterteppet ble en sjelden gjenstand i muséet til Worm. Etter at Worm døde i 1653 kjøpte Kong Frederik 3. muséet og innlemmet det i Det Kongelige Kunstkammer. Disse opplysningene er kjente for oss som arbeider med å gjenskape Bildentekstilet.
Imidlertid har Christopher Hammer en mer utdypende skildring av alterteppet. Han må ha sett det selv eller studert Peder Alfsøns originale akvarell!
Hammer innleder med at alterteppet fra Bilden kan sees i Det Kongelige Kunstkammer og at det er en sjelden fin gjenstand. Videre skriver han at teppet er brodert på himmelblått ullstoff med ullgarn. På den ene siden sees en ridder med rød kofte på en hvit hest som forfølger en brølende og gapende elg. Elgen er gul og står i vann. En gul hund følger ridderen og en ørn søker en liggende mann. I vannet er det gule, grønne og røde fisker og en fisker i grønn kofte med et kuleformet fiskeredskap. På den andre siden av runeborden sees en løve med grønn kropp, rød rumpe, hals som en hest med skjell i forskjellige farger og løvehode.
Hammer skriver også at alterteppet er brodert på en gammeldags måte. Dette sammenfaller med vår kunnskap om at leggsøm (også kalt refilsøm) ikke ble benyttet så mye i broderier etter middelalderen.
Vi er fascinert av det gåtefulle og mytiske Bildentekstilet og mange lurer på hva teppet skal fortelle oss. Det var også Hammer opptatt av: Ved Løven paa Alter-Klædet, betægnes formodentlig at Lodena var af den gamle norske Konge-Slægt; thi Hellebarden fick Løven først fra Sct: Oles tid. Ved Rytteren, Hunden, Fiskeren og Fiskene i Elven betegnes de Herligheder og brugs Retterheder, som de store i Landet brugte paa sin Eyendom til Lands og til Vands. Ved Ørnen forstaaes Krigs-Kunsten, da der i de gamle Sange tales om de i Krigen slagne, som var given til Æde for Ørne og Ravne.
Så langt Christopher Hammer. Denne beskrivelsen av Bildentekstilet kan ikke Hammer ha skrevet ved å bare ha lest Peder Alvsøns og Ole Worms beskrivelser. Han må enten ha sett teppet utstilt i Det Kongelige kunstkammer i København eller studert Peder Alvsøns rapportbok, som inkluderer akvarellen, ved Håndskriftsamlingen, København Universitet, da han studerte der.