Morten Stige
Bildentekstilet er tapt. Vi har en akvarell og en ganske knapp beskrivelse. Siden vi ikke har noen original kan vi heller ikke lage en kopi. Det vi derimot kan gjøre er å gjenskape broderiet ut fra den kunnskapen vi kan tilegne oss fra akvarellen og teksten. I tillegg må vi ta i bruk det vi har av andre kilder til stiluttrykk, materialbruk og teknikker som var vanlige i Norge rundt år 1200.
Tradisjonelle materialer og håndverksteknikker er nødvendige for et godt resultat, men ikke nok. En troverdig gjenskaping krever mer enn å få tak i garn fra utgangersau, spinne det på håndtein, farge det med naturpigmenter, veve det for hånd og brodere med tidsriktig teknikk.
Utgangspunktet er å gjøre seg kjent med hvordan tekstilene faktisk ble formet for 800 år siden. Bare de få bevarte tekstilene fra perioden kan lære oss hvordan ulike broderiteknikker ble brukt. At dobbel leggsøm ville egne seg til dette bildet var et nærliggende utgangspunkt, bl.a. fordi det er teknikken på et bevart tekstil fra Røn i Valdres. Men hvordan stingtypen virkelig ble brukt må vi til middelaldertekstilene for å lære. Ser vi på f.eks. Røntekstilet er det utført med alt annet enn prydsøm. Snarere er tråden og stingene brukt på en nærmest ekspresjonistisk måte for å få frem levende flater på en rask og effektiv måte. Stingene kan være uvørne og går i ulike retninger på samme flate.
En levende og interessant tolkning av Bildentekstilet krever i tillegg til rekonstruksjonen et element av fantasi og billedskapning. Da Peder Alfssøn laget akvarellen oversatte han tekstilets uttrykk til malte farger på papir. Det gjorde nødvendigvis bildet ganske annerledes. Broderi blir utført som små sting, mens penselen maler med lange sveip; pigmentene i fargeskrinet er andre og lettere å gradere enn fargene på garnet. Stoffet har også tekstur og dybde, mens arket er flatt. Alfssøn var i tillegg et barn av sin tid og lot ubevisst avbildningen få et stilpreg av 1600-tallet. Vi kan derfor regne med at han også moderniserte klær og utstyr. En gjengivelse av akvarellen i 1770-årene illustrerer dette for oss. Her har rytteren fått parykk og jakke i rokokkostil. Dessuten er akvarellen først og fremst et dokumentasjonsbilde. Originalen fulgte med akvarellen til København. Det var den midtstilte runeinnskriften som var hovedinteressen til Ole Worms, ikke figurene.
For å lykkes med en historisk gjenskapning med dette ganske åpne utgangspunktet er det nødvendig å ta et par skritt tilbake og knipe øynene sammen slik at bildet sløres. Det er nemlig ikke sikkert at detaljene i akvarellen har så stor kildeverdi. Komposisjonen kan vi heller ikke være sikker på. Det viser andre akvareller av Alfssøn av monumenter som fortsatt eksisterer. Sammenlignet med en akvarell av Nikolaikirken på Gran skiller likevel akvarellen av Bildentekstilet seg ut med sin deltaljrikdom. Derfor er det heldigvis grunn til å tro at det ligner mer enn avbildningene av runesteiner og bygninger.
Samtidig er det ikke til å komme i fra at akvarellen har fått sin egenverdi og er gjenkjennelig for alle som er interessert i middelalderens tekstilkunst. En helt fri fremstilling av en løve i bladverk og en jaktscene med rytter og hund, hjort, rovfugl og mann, samt en fisker og hans fangst, kan bli kunstnerisk interessant, men vil være ganske frikoblet fra Bildentekstilet slik det ser ut i vår bevissthet.
På den annen side kan det være gode grunner til å endre ting hvis det kan bidra til å gi tekstilet et mer tidsriktig uttrykk. De endringene som gjøres må da begrunnes i den senromanske stilen som preger motivet. For å komme nærmere denne er det nødvendig å gjøre seg kjent med periodens billedkunst og la seg inspirere av lignende motiver og hvordan de er fremstilt. Særlig nyttig er det å se på tekstilkunstenes former og måter å fremstille ulike motiver, men fordi det er så lite bevart er det nødvendig «å se seg opp» på motiver i ulike materialer. Den kunstneriske friheten i gjenskapningen er dermed en frihet innenfor klare grenser som er satt av den romanske kunstens uttrykk. Det gjør ikke den kunstneriske oppgaven som ligger i en slik gjenskapning enklere. Tvert i mot: i begrensningen viser mesteren seg!
Løvehodet på akvarellen og et løvehode fra samme tid på Sakshaug kirke, Trøndelag. Sakshaugløven kan gi støtte til gjenskapningen av løvehodet på broderiet. Likheten gir også tillit til at akvarellen er mer presis enn andre akvareller av Peder Alfssøn
07.12.2020
Morten Stige