Gjenskapning av Bildentekstilet
Prosjektbeskrivelse for gjennomføring kunstprosjekt

Peder Alfssøns akvarell fra 1627 er vår beste kilde til tekstilet som nå er tapt. (AM 371 fol., 6v i Den Arnamagnæanske Håndskriftsamling, Københavns Universitet.)

Bakgrunn


Steinhuset på Gran er det eneste ikke-kirkelige steinhuset fra middelalderen som har overlevet på landsbygda i Norge. Det er antagelig bygget på 1200-tallet og har hele tiden ligget i et gårdstun hvor enten presten eller en annen stormann har holdt til. Steinhuset brukes i dag til kulturarrangementer og formidling av historien om Hadeland i middelalderen. Med fire bevarte steinkirker fra 11- og 1200-tallet innen en radius på 7 km ligger Steinhuset i et helt spesielt kulturlandskap i norsk sammenheng. Innenfor den samme sirkelen lå gårdskirken på Bilden. Den er for lengst borte men i København er det bevart en 1600-tallsavtegning av et brodert, romansk billedtekstile som kom fra denne kirken. Hadde dette broderiet vært bevart ville det vært kjent av alle med historisk interesse. Nå er det på tide å gjenskape tekstilet og få det på plass i Steinhuset på Gran hvor det vil utsmykke et av de velbevarte middelalderrommene.
Stiftelsen Steinhuset ønsker å gjennomføre et prosjekt hvor Bildentekstilet gjenskapes med tradisjonelle materialer og metoder og utstilles i Steinhuset. Det tapte billedtekstilet ble ifølge runeinnskriften på tekstilet brodert av Ragnhild på Bilden i siste del av 1100-tallet. Da lagmann Peder Alfssøn dro gjennom Hadeland i 1627 for å dokumentere fornminner fikk han laget en akvarell av tekstilet som han fant i den forfalne trekirken på Bilden. Tekstilet sammen med akvarellen ble sendt til Ole Worms i København og trolig innlemmet i hans museum. Siden er det forsvunnet og bare akvarellen og to noe senere tinntrykk er bevart. Av Worms beskrivelse vet vi at tekstilet målte ca 195 x 80 cm og var brodert med ulltråd på et blått ullstoff. Takket være akvarellen har vi kunnskap om et middelaldertekstil som er av Norges mest interessante, både på grunn av alder og motiv.

Målsetningen med prosjektet


Tekstilet har fått mye oppmerksomhet i fagkretser de senere år. Blant annet har doktorand Ingrid Lunnan Nødseth skrevet en masteroppgave om tekstilet, som kan lastes ned på: http://hdl.handle.net/11250/243338
Målet er å gjøre en kunstnerisk gjenskapning av det tapte tekstilet basert på akvarellen, historiske beskrivelser og høymiddelalderens materialbruk og teknikk.
• Vitalisere historisk materialbruk og metoder i tekstilkunsten.
• Gjennomføre en gjenskapningsprosess som gir læring til deltakere og lokalmiljø gjennom seminarer, blogg og annen formidling.
• Gjenskape det tapte Bildentekstilet som kunstnerisk utsmykning av Steinhuset.

1) Prosessen
I mars 2016 besluttet styret i Stiftelsen Steinhuset å utrede et prosjekt for gjenskapning av Bildentekstilet som utsmykning av rommet i første etasje i Steinhuset. For å engasjere lokalmiljøet og aktivere den brede kompetansen som skal til for å få et godt resultat arrangerte vi først et arbeidsmøte den 02.02.17 hvor det lokale tekstilmiljøet deltok. Den 26.10.17 ble det arrangert en workshop hvor første del var åpen for det lokale historie og tekstilmiljøet, mens andre del var et arbeidsmøte for referansegruppen. Forprosjektet ble avsluttet 30.12.2017. Vinteren 2019 ble oppdraget utlyst og de innkomne prosjektene ble evaluert og en tekstilkunstner utvalgt til å gjennomføre prosjektet: Olaug Salthe.
Følgende ressurspersoner er nå knyttet til prosjektet på frivillig basis:
Styringsgruppen
Morten Stige, Stiftelsen Steinhuset (leder)
Kari Møyner, Stiftelsen Steinhuset
Amund Bø, Stiftelsen Steinhuset
Solveig Grinder, Norsk Husflidlag
Hege Dagestad, Hadeland Husflidlag
Natascha Bjørnset Reksten, Randsfjordmuseet

Referansegruppen
Styringsgruppens medlemmer
Kristine Fornes, billedkunstner
Ingrid Lunnan Nødseth, NTNU
Turid Svarstad Flø
Guri Snellingen, Hadeland Husflidlag
Gro Lyngstad, Grinakervev
Barbro Tronhuus Storlien, fru Storlien
Kari-Anne Pedersen, Norsk Folkemuseum
Marianne Vedeler, KHM, UiO
Allan Bjerke Andersson, Hadar Viking- og middelaldergruppe
Ved oppstartsseminaret deltok også Ann Therese Ekeren Skari, Sysselgården, Brandbu.

Referansegruppen er bredt sammensatt av personer med vitenskapelig kompetanse, tradisjonsbærere innen tekstil og håndverkere med høy realkompetanse,

2) Utførelse og organisering
• Arbeidet skal baseres på forskningsbasert kunnskap om materialer og teknikker og en kunstnerisk fortolkning av motivet.
• Arbeidet organiseres i delprosjekter: Bunnstoff, spinning/farging brodergarn, broderi. Formidling inngår som en viktig komponent i alle delprosjekter.
• Ansvaret for formgiving og gjenskapning av tekstilet ligger hos Olaug Salthe som har det kunstneriske ansvaret for verket, men som skal benytte referansegruppen i spørsmål som knytter seg til forståelsen av akvarellen, kildematerialet og den middelalderske håndverkstradisjonen.
• Referansegruppen kan også konsulteres for å drøfte form og romvirkning. Den videre bearbeidingen og utforming av detaljer ligger hos utførende kunstner.
• Referanseprosjekter på teknikker, fremgangsmåte og ressursbruk er:
Høylandsteppet; Turid Svarstad Flø
Veøyduken; Husflidlaget i Sogn- og Fjordane
Dalhem og Skepptuna tekstilene (applikasjon); Amica Sundström og Maria Neijman, historicaltextiles.org

3) Formidling
Formidlingen må integreres i produksjonsprosessen. Alle stadier i produksjonen skal være åpen for publikum og presse. Oppslaget i Hadeland 27.10.2017 var første skritt. Siden har det vært ytterligere dekning i Hadeland, prosjektet er annonsert i Kunthåndverkeren og Norsk Husflid og det har fått egen fane på Stiftelsens hjemmesider. Det er gjennomført kurs i Ung Husflid og Den kulturelle skolesekken og det har vært to publikumsarrangementer i Steinhuset med foredrag om temaer knyttet til Bildentekstilet. I forbindelse med Bygdedagen september 2019 var det også foredrag om prosjektet og demonstrasjon av håndspinning og plantefarging.
Gjenskapningsprosjektet åpner for to hovedvinklinger; produksjonsprosessen og tradisjonshåndverket som må aktiveres for å få et fullgodt tekstil og bildets motiv og innhold som er konkret, men samtidig åpen for både historiske og frie tolkninger. Begge vinklingene egner seg godt til å aktivere og engasjere et bredt publikum til både praktisk arbeid og tankeprosesser. Prosessen knytet til gjenskapningen vil være vel så verdifull som det endelige resultat når dette henger på veggen. Jo flere som har vært involvert underveis jo større er sjansen for at publikum også forholder seg aktivt til det ferdige bildet. Det vil være kjent og eierskapet vil være bredt.
Rekonstruksjonsarbeidet vil gå over minst to skoleår. Plasseringen på et offentlig sted vil også legge til rette for videre bruk av tekstilet i kulturhistorisk formidling i fremtiden. Det vil styrke Steinhuset som turistmål og bli en del av Hadelands middelalderidentitet.
For å få til god medvirkning og formidling er Stiftelsen Steinhuset avhengig av et bredt samarbeid. Referansegruppen vil sikre vitenskapelig og håndverksmessig kompetanse gjennom bred forankring og informasjonsflyt mot de nasjonale fagmiljøene. Samarbeid med de lokale aktørene er forutsetningen for en videre formidling av kunnskap om håndverk og kunst, både for store og små. Prosjektet har avklart samarbeid med Hadeland Husflidslag, Ung Husflid, Randsfjordmuseet AS, Kulturkontoret Lunner og Gran, Kulturskolen Lunner og Gran, Hadar Viking- og middelaldergruppe, Ung Hadeland og billedkunstner og formidler Andreas Siqueland.
Alle aktørene vil være med å bidra med sin kunnskap og sine arenaer slik at prosjektet samlet vil ha mange åpninger mot det lokale publikum. Selve det fysiske tekstilet er «bakteppet» for et engasjement hvor alle kan ta del. Spesielt interessant er møtet med barnets blikk som ofte gir friere tolkninger og bringer inn nye assosiasjoner.
Formidlingsarbeidet er konkretisert i en egen formidlingsplan datert 22.11.2019.

4) Materiale og teknikk
Hva vet vi om tekstilet, hva kan vi slå fast, hvilke antagelser kan vi gjøre? Kildegransking på lignende tekstiler og motiver.

Bunnstoffet
• 1600-tallsbeskrivelsen angir ikke eksplisitt materialet i bunnstoffet, men beskriver det som mørkeblått. Siden ull tar opp farge bedre enn lin er det en sterk indikasjon på ull. Vi legger det til grunn. Lin var vanligere, men ull er brukt i Høylandsteppet og i bevarte eksempler både fra Sverige, Island og England.
• Vi trenger minimum 4-10 meter blått stoff avhengig av hvordan det monteres, men vurderer større lengde til «spinn off produkter» om enhetsprisen blir akseptabel.
• Stoffkvalitet. Høylandsteppet gir godt grunnlag. Bindingen er 8 doble x 4 doble. Alle eksemplene har samme binding med små avvik i antall tråder pr cm. Rønteppet har 6 doble x 4,5 doble. Det må lages en prøvevev for å teste ut egnetheten for broderi, minimum 30 cm bred, så snart vi har funnet rett garntype.
• Ull til bunnstoffet farges med vaid før spinning, av Hege Dagestad. Selvfarget garn må testes for fargeekthet før det brukes.
• Stoffet veves på Grindakervev, Brandbu.

Broderiet
• Røntekstilet (refilsøm) benyttes som hovedreferanse for broderiteknikk. Også Bayeuxteppet er brodert i samme teknikk og egner seg også som forbilde både når det gjelder teknikk og uttrykk.
• Broderiet utføres med ulltråd siden Worms beskrivelse er entydig når det gjelder broderiets materialer.
• Tekstilen skal broderes med tråd fra hhv Gammalnorsk spælsau eller Gammelnorsk sau. Vi får ullen fra en lokal leverandør. Tråden til brodering håndspinnes av Guri Snellingen, Hadeland Husflidlag.
• Det var 6 ulike farger på brodergarnet til Høylandsteppet. Akvarellen tilsier i hvert fall 5 broderfarger: grønt, rødt, oker, svart og hvitt. De 5 fargene til brodergarnet produseres lokalt av Hege Dagestad, Hadeland Husflidlag.

Rønfragmentet, Røn kirke, Vestre Slidre. Ca 1200. Ullbroderi i refilsøm på linstoff. (KHM, Oslo)
Parti av Høylandsteppet (Videnskapsselskapet, Trondheim) og kopi i Nidarosdomen. Ulltråd på ullstoff brodert med smøygteknikk.

• Farger og uttrykk på det ferdige produktet skal være mest mulig lik hvordan tekstilet kan ha sett ut da det var nytt. Det må tilstrebes håndverksmessig kvalitet innenfor de begrensingene som ligger i tradisjonelle materialer og metoder. Oversettelsen fra akvarellen krever bevissthet om hvordan uttrykket er preget av mediet. Spillet i bakgrunnsfargen følger f.eks av akvarellteknikken og indikerer ikke et tilsvarende spill i tekstilet. Runene var enten brodert på den samme blå bunnen, og at det var for å fremheve dem at de i akvarellen har fått lysere bakgrunn eller det var faktisk brodert på et bånd som er applikert på bunntekstilet. Dette valget vil påvirke komposisjonen i tekstilet vesentlig. Ellers er det viktig å gjøre seg kjent med periodens stiluttrykk.
• Akvarellen og tinnstikket har omtrent samme proporsjoner, men avviker fra Worms oppgitte mål. Motivet kan ha vært mer langstrakt enn det avbildningene viser. Tekstilets komposisjon må derfor vurderes kritisk.
• Gjenskaping av motivet ut fra akvarellen krever en aktiv tolkning. Det vil derfor være nødvendig å studere bilder fra perioden både på tekstil og i andre medier for å få et godt grunnlag for gjenskapning av tekstilet. En kopi av akvarellen vil neppe gi det beste resultatet.

The Claire Chausable, England 1272-94. Sølv og silketråd på blå sateng. (Victoria and Albert) (English Medieval Embrodery)

5) Bruk og plassering av tekstilet
Tekstilet skal plasseres i Steinhusets første etasje, enten på vest eller østveggen. Vestveggen er ca 3,5 x 2,3 m (Høyde under konsollene) mens østveggen er 5,3 x 2,3 m.

6) Fremdrift
Broderiprosessen påbegynnes på nyåret 2020. Ferdigstillelse innen 1. februar 2021.

7) Rettigheter til tekstilet og rekonstruksjonen
Stiftelsen har vært i kontakt med den Arnamagnæanske samling som eier akvarellen og fått tillatelse til å lage en kopi forutsatt følgende referanse: Rekonstruert på grunnlag av en akvarell i håndskriftet AM 371 fol., 6v i Den Arnamagnæanske Håndskriftsamling, Københavns Universitet.

Rettighetene til gjenskapningen av akvarellen som broderi forutsettes disponert av Stiftelsen Steinhuset, samt tesktilkunstneren som får oppdraget.

8) Økonomi
Prosjektet forutsettes fullfinansiert gjennom gaver og bidrag.

Litteratur:


Gudjónsson, Elsa E 1985: Traditional Icelandic Embrodery.
Engelstad, Helen 1952: Refil. Bunad. Tjeld.
English Medieval Embrodery – Opus Anglicanum. Ed Clare Brown et al. London 2016.
Franzén, Anne Marie og Nockert, Margareta 1992: Bonaderna från Skog och Överhogdal. Stockholm.
2012: Prydnadsömmar under medeltiden. Stockholm.
Horneij, Ruth 1991: Bonaderna från Överhogdal. Östersund.
Lassen, Thomas 2011: Antependiet fra Bilden –en antikvarisk presentasjon. Årbok for Hadeland 2011.
Lunnan Nødseth, Ingrid 2012: Itt gammeltt sønder reffuit altarklæde. https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/243338.

M. Stige