Olaug Salthe

Akvarellen av Peder Alfsøn viser at motivene på Bildentekstilet var delt av en runesetning. De fleste runene er malt med svart midt på, vertikalt. Et ord er malt horisontalt på venstre side. Bakgrunnen til runene er ikke blå som bunntekstilet, men naturfarget beige.

Ole Worm skriver i Monumenta Danica at runene er brodert i forskjellige farger, fargene som er brukt i de andre broderiene. Hvorfor malte Alfsøn runene svarte? Ville han at bokstavene skulle synes godt på akvarellen? Var bokstavene for Alfsøn det «viktigste» ved hele Bildentekstilet? Vi kan bare reflektere over disse spørsmålene. Det er også underlig med disse fire bokstavene malt horisontalt.

Jeg tror at runene opprinnelig er brodert på et beige bånd. Dette er brodert separert fra selve bunntekstilet. Seinere er runebåndet applikert på bunntekstilet. Men da det skulle monteres på selve tekstilet, var båndet for langt! Da klippet Ragnhild båndet i to og sydde på det siste ordet ved siden av hovedteksten.

Ragnhild – det er hun som vi tror tilvirket Bildentekstilet. Teksten på alterteppet er ikke «Ære være Gud i det høyeste» eller noe i den «dur» som en skulle tro sto skrevet på et alterteppe. Teksten er rett og slett en signatur! Magnus Olsen ga ut boka Norges innskrifter med de yngre runer i 1941. I boka skriver han om runene på Bildentekstilet. Runene tyder «Loden merkte var(et) for Ragnhild, sin søsterdatter» (s 206). Onkel Loden tegnet på stoffet og Ragnhild broderte alterteppet. Spørsmålet om onkel Loden tegnet hele motivet på Bildentekstilet eller bare runesetningen, kan vi bare la henge i lufta. Imidlertid er det runene som har hjulpet fagfolkene med å datere Bildentekstilet til slutten av 1100-tallet.

Jeg kommer til å brodere runene på et bånd vevd i ubleket lingarn i forskjellige farger. Jeg er stadig i diskusjon med meg selv og referansegruppa om hvordan fargefordelingen skal være. Worms beskrivelse av forskjellige farger, det vil si runer i rødt, grønt og gult. Jeg ønsker å føre dette videre til gjenskapingen. Det gule brodergarnet er mindre fargesterkt enn det røde og grønne. Gule bokstaver vil da lett «forsvinne» i den dunkle belysningen inne på Steinhuset. Imidlertid er det ikke runene som er det sentrale for meg å vise fram. Det er motivene på høyre og venstre side som er viktigst for meg å formidle videre. Ole Worm og Peder Alfsøn hadde et totalt annerledes perspektiv på Bildentekstilet enn meg.

Elise Kleivane er førsteamenuensis i skriftkyndighet ved Universitetet i Oslo. Hun har kommet med et forslag til hvordan jeg skal utforme runene. De skal markeres med seriffer.

Runene vil jeg brodere i enkel leggsøm. Det vil jeg også gjøre med kryssene som markerer mellomrommet mellom hvert ord. Det er ikke plass på linbåndet til å utbrodere runene med pynt eller gjøre «noe mer» med markeringskryssene. Båndet skal jeg klippe i to slik Ragnhild gjorde det, og applikere det på bunntekstilet som på akvarellen.

tegning Elise Kleivane